Irenesol mimrer om en sommer som var altfor kort

Jepp, en sommer har kommet og gått uten at noe har skjedd her inne. Det betyr ikke at livet ellers har stått stille, det er vaffal sikkert! Her har ting gått i turbofart, med både opp- og nedturer. Gikk sommeren blid og fornøyd i møte og gledet meg til feiring av guttas bursdager og egen bryllupsdag. 18 år er da virkelig noe å feire i våre dager. Fredriks 17-årsdag(hvordan deler man de ordene) ble markert på en hyggelig måte, og deretter gikk rullegardina ned. Hadde min vanlige drittdustemøkkakreftsjekk på Ullevål hos min fantastiske gurulege, og gikk rak i ryggen inn på kontoret og kom ut som en vridd vaskeklut med nervene liggende utenpå huden. Hadde ikke med meg noen heller, for dette skulle jo gå bra. Det viste seg at det var noen skumle flekker på lungene som legene ville sjekke ut nærmere. Fikk beskjed om CT innen et par uker, men sånt finner man seg jo ikke i! Ringte Ullevål og gråt og bar meg, ringte Volvat og fikk vite at der kunne jeg komme inn på dagen mot å betale et par tusen. Ikke no' problem, når livet står på vent er 2000 kroner lommerusk! Men Ullevål ringte tilbake og jeg fikk time samme kveld. Tårer hjelper, jeg har grini meg fra fartsbot også jeg.... IKKE MED VILJE ALTSÅ! CT ble tatt og vonde minner dukket opp, etter utallige stikk og prøver fra tidligere. Så var det ventetiden da...

Kjæresten min og jeg satt hjemme og delte en flaske rødvin, da vi (som vanlig) begynte å lete litt på nett etter steder å dra. Forresten merkelig hvordan et par glass rødvin demper det vonde. Har full forståelse for at folk kan ty til flaska når livet butter! Vi bestilte hotellrom i Gøteborg og kjørte avgårde neste morgen. Angret veldig da vi våknet, men var skjønt enige om at dette trengte vi.

For å prøve å korte innlegget litt: Turen ble meget vellykket! Vi spiste god mat, drakk masse deilig vin, jeg fikk shoppe litt vilt på fantastiske Desigual og fikk med meg noen skjønne myke nøster i bagasjen. Dere som kjenner meg vet at her snakker vi IKKE kattunger altså. Den fineste opplevelsen ble allikevel en fantastisk tur i en nydelig park! Her var det vakre blomster, det var stille, små kafeer med nydelige rekesmørbrød og iskald chablis, kan da ikke bli stort bedre enn det? Med unntak av den gnagende vondten som hele tiden lå der...

Ser ut som et hvilket som helst lykkelig par som har vært gift i 18 år, og i perioder klarte vi faktisk å "glemme" det.


Vi kom hjem fra Gøteborg 2. pinsedag. Dagen etter ringte kjæresten min til gurulegen min, og fikk beskjeden vi hadde håpet på. Alt var fint, flekkene var ingenting, og plutselig ble fargene klarere, luktene sterkere og livet atter herlig. Ferieplanene kunne taes frem igjen og løftene om å bli et bedre menneske om dette gikk bra kunne brytes... :) Det kom blomster fra venner, chablis på døra og lykkeønskninger fra overalt. Hadde selvsagt skrevet på Facebook at jeg skulle til sjekk, og da det ikke kom oppdateringer på en stund, la vennene mine to og to sammen, smarte venner jeg har!


Ferien i år gikk til samme område som ifjor, til tross for at vi ikke trivdes i Pula, Kroatia. Valgte en annen by, Porec, og det var noe helt annet! Byen var vakker, strendene og badeområdene i og utenfor byen geniale, butikkene var hakket mer spennende , men den største forskjellen var maten! De er kanskje ikke verdensmestere på en skikkelig biff, men med så mye fisk og skalldyr på menyen, er familien Solsvik i sitt rette element. Opplevelsene var mange. Fredrik kjørte vannscooter, Hanna hang etter båt i fallskjerm og kjæresten min og jeg fikk med oss jazzfestivalen i Porec, noe som var helt fantastisk! Tok båt ut til en øy hvor det var rigget til konserter. Gledet oss vilt til Jan Landgren og hans Funk Unit, og de skuffet ikke. Fikk også med oss en konsert før den, og vi har faktisk funnet ut at jazz er utrolig deilig musikk, så lenge musikerne spiller samme låt. Og det gjorde de så absolutt!
Koste oss i Porec i to uker, og kjørte videre i lille Bravo til vakreste vakreste Venezia. Tradisjonen tro må en av oss selvsagt bli syk når vi ankommer byen, og denne gangen rammet magevondten kjæresten min. Heldigvis gikk det fort over, så vi fikk masse tid til å utforske bakgater og søte små piazzaer (eller noe sånt) hvor de serverte vin og diverse. Hadde to overnattinger på hotellet vårt, San Gallo, som ligger 50 meter fra Marcusplassen, og satte deretter kursen nordover. Koste masse på lille bravo som virkelig er til å stole på!



Siste nytt fra sommeren vår er at Adrian etter 19 år endelig er operert. Første operasjon var ikke helt vellykket, så de gikk en gang til. Mammahjertet er lettet over at han endelig kan spise hva han vil og forhåpentligvis få den utdannelsen han ønsker seg nå som han er av medisiner. Summa summarum: En fin sommer med et par fartsdumper som senket farten, men sett under ett gir vi terningkast 5.

Dersom noen av strikkevenninnene mine fremdeles gidder å åpne bloggen min og i tillegg har lest hele innlegget så lover jeg strikking og vakkert garn i neste altså:)))