- Posted using BlogPress from my iPad
Location:Sophies vei,Vestby,Norge
tirsdag 10. juli 2012
Irenesol tester blogging fra ipaden
Ferdig med hjertetunikaen som kanskje ble litt vel julete...?
- Posted using BlogPress from my iPad
- Posted using BlogPress from my iPad
søndag 4. desember 2011
Irenesol er endelig ferdig med GENSEREN
I høst kom det ut et nytt strikkeblad, MbyM, hvor Tine Solheim var sterkt deltagende som designer. Og DER, på side 5, var den. GENSEREN! Den jeg alltid har lett etter! Genseren med stor G! Garnet var håpløst å få tak i, og etter å ha lett lenge, fant jeg ut at jeg byttet ut originalgarnet med herlig felted tweed fra Rowan. Garnpusheren min hadde ikke grått, så jeg endte opp med en gråblå farge, som er superfin. Genseren er type omslags, og den ble vel ikke helt som på modellen, men jeg er superfornøyd. Her er bilder som Ronnypøbel tok da vi gikk tur i dag. Som vanlig føler jeg meg kjempebekvem foran kameraet...
Du må komme nærmere! Nytter ikke å se noenting jo. Fin skog da...
Der ja. Posituren er en smule spesiell, men det er fordi dere skal se den nye buksa mi. Er den ikke fantastisk tøff? Jeg vet at 99% av Norges befolkning syns den er latterlig og rar, men det gjør ingenting. Det betyr at jeg slipper å treffe folk med samme bukse på hver gatehjørne :))) Det er forresten Desigual, hurra:)))
Litt sånn tilfeldig oppstilt, type casual.
Irenesol sittende på sten. Veldig blid da, men det er jo ikke så rart. Genseren er så fiiin... Genseren er altså strikket i Rowans felted tweed, på pinne nr. 4 og 4,5. Den er strikket i ett stykke fra ryggen og frem. Jeg økte ut til ermene, og dersom du studerer "buksebildet", ser du at det blir en morsom greie med de påsydde ermene. "LIKER".
No trees were harmed during this session.
Adventstiden er i gang, og da må man jo ha kalender må vite. Jeg fikk Arne og Carlos' adventskalender av kjæresten min, nesten uten hinting. Poenget med den er å strikke en julekule hver dag, og foreløpig holder jeg stand. Er godt i gang med nr. 4.Her er fiiine kalenderen...
...og her er de tre første kulene.
Og her er den andre kalenderen min, den er fra Magnhild, som er en god strikkevenninne. Hun er bergenser, og da følgelig Brannsupporter, strikkegal, snill og morsom. Fire ting på en gang! Og noe av det beste med henne er at hun har laget kalender til meg. Det er så spennende med pakkene som ligger der og roper, men jeg holder stand! Dersom det å holde stand betyr at jeg holder meg oppe til midnatt hver kveld da...
Her er de fire første gavene Legg spesielt merke til kortet jeg fikk i dag. Ikke ofte en knit-propinne kommer i bakgrunnen for noe, men denne gang gjorde den det! Kortet i seg selv er utrolig søtt og naivt, akkurat som meg. Hahahahahahaha! Det er faktisk laget av sauebæsj! Er utrolig fasinert...
Møt Magnhild. Magnhild har også fått en kalender av meg, og i dag var jeg veldig spent. Jeg har nemlig strikket henne, og hun pakket den opp i dag... Bare se her. Savner henne faktisk litt, men hun får nok et godt hjem i Sylling.
Det er selvsagt Arne & Carlos' strikkedukker som er inspirasjon.
Her er noen litt mer utradisjonelle julekuler. Utgangspunktet er A&Cs oppskrift, men uten mønster. Garnet er fra Anny Blatt, og er helt forferdelig stivt og knitrete, men blingfaktoren veier opp for det. Heldigvis går det veldig kjapt å strikke dem, for garnet er grusomt å strikke med. Har en del nøster igjen, så det blir flere.
Har du sett disse før? Det er Felisi sine vakre pulsvarmere. Jeg har strikket dem i Debbie Bliss' cashmerino, deilig og mykt. Oppskriften finner du ved å trykke HER.
Fant ut at jeg trengte en hals, fant noe Rowangarn, la opp ca. 180 masker på pinne nr. 4 og strikket ivei. Ble litt lang, men varm og god. Måtte selvsagt ha matchende pulsvarmere, og strikket perlestrikk her også. Settet er deilig, og jeg bruker det masse!
Jeg heter Irene, og jeg ser på Hotell Cæsar! Ja jeg innrømmer det uten å blunke, jeg ser på Hotell Cæsar. Jeg er ikke så fanatisk at jeg tar det opp når jeg ikke er hjemme, men får med meg de episodene jeg kan. Og bra er det! Hvis ikke hadde jeg misset den fantastiske luen Juni hadde på seg i en episode tidligere i høst. Den var kongeblå med kongeblå dusk! Konge!!! Jeg har tenkt masse på den, og da garnpusheren min hadde en sånn dusk, var det bare å sette i gang. Mitu ble kjøpt inn, og igjen måtte det bli pulsvarmere til. Denne gang i vrangbordstrikk med en heklet
buesak i enden. Tommel ble det også, alt etter eget hode etterhvert. Merkelig nok er begge like...
Torsdagkveld fra Nydalen er en annen favoritt. Charlotte Thorstvedt var med i en sketsj, og hun hadde på seg en superlekker blinglue. Den var sort, baggy og med paljetter. Hva gjør man da? Joda, da logger man på facebook og får straks vite at min tidligere omtalte garnpusher har to typer garn med paljetter. Oh joy! Så da ble det lue da, og pulsvarmere. Luen er etter eget hode (og nå oppå eget hode...), pulsvarmerne er Karipias oppskrift, som du finner ved å trykke HER.
Puh, det var innlegget sitt det tenker jeg! Note-to-self: Husk å blogge etterhvert for påkker! I dag har ikke blogspot vært helt med meg. Får ikke lagt inn mellomrom mellom tekstene og bildene, så hele innlegget er en smule sammentrykt. Og plutselig la teksten seg til høyre for bildene... Skjønner ingenting jeg, men orker ikke finne ut av det nå. Dere får ta det som det er og jeg håper dere har kost dere litt sammen med meg. Kommer plutselig tilbake. Takk for besøket, og legger du igjen en liten hilsen blir jeg veldig glad.
mandag 24. oktober 2011
Irenesol er en smule frustrert...
Jeg strikker så mye gøy om dagen, men kan ikke legge det ut, er derfor fryktelig mer produktiv enn det kan se ut. Årsaken er at det nærmer seg jul... Som vanlig lever jeg i troen på at mine venner blir hysterisk lykkelige over å få hjemmestrikk fra undertegnede, og vil de ikke ha det får de gi beskjed. Noe kan vises frem da, feks. dette mobilutuiet jeg strikket til Hannas bestevenninne, Veronika. Spenstige jenter, skikkelig gærne etter jentefarger, perler og stæsj. NOT!!! Ønsket var grått, evt. den spennende fargen beige, og kanskje hun kunne strekke seg til en liten knapp dersom det ikke ble for mye... Jaja, her er resultatet.
Arne & Carlos har kommet med nok et luehefte, og for meg er alt de gir ut MÅ-HA! Syns de er geniale! Vet at mange ikke liker dem bla. fordi de tjener penger på noe damer har strikket i årevis, men ære være dem for å systematisere og gi ut sier jeg. Hadde bare jeg kommet på den ideen for noen år siden... Falt for luen på forsiden, og kjøpte garn uten at hjernen registrerte at her strikkes det med tre farger samtidig. Hater det!!! Blir vanligvis stramt og rart og tykt, men det ble ikke så ille. Syns fargene var flotte sammen.
Her er et bilde tatt under prosessen. Se den fine koppen min!!!
Og når jeg nå er i gang med å vise frem de fine tekoppene mine, kan jeg ta med en til. Denne fikk jeg av snille Inger til jul i fjor. Liker den veldig godt fordi den er så stor. Den er fin også da ;) Og med på bildet ble jammen de nye pulsvarmerne mine også. Strikket i noe restegarn fra Rowan, mine nye favoritter. Strikkes enkelt på en kveld, og det kan jeg like :)
Det er det jeg kan vise frem, resten er super- secret.
Under her kan du se min følgesvenn gjennom snart 5 år. Det er tablettene jeg har tatt hver morgen siden 5. desember 2006. Den dagen virket det som en evighet til jeg var ferdig, men nå er det kun en drøy måned igjen. Antiøstrogen har en del bivirkninger, men min gurukreftlege på Ullevållytter jeg til, og han stresser hvor viktig det er å ta dem for min type kreft. Har et hat-elsk forhold til denne boksen. Hver eneste dag blir jeg minnet på alt jeg har vært gjennom i forbindelse med drittkreften, samtidig som jeg vet at den gjør meg godt. Se godt på bildet så ser du at kjæresten min har skrevet "vgid" på den, så jeg blir jo minnet på at han er glad i meg hver dag også. Det er fint. Så kjære, etter 5. des. må du finne på noe annet så jeg vet du er glad i meg, tar sedler ;)))
Har tenkt litt på hva 5. desember 2011 kommer til å bety. Av det mer synlige, håper jeg at all trening og lavkarbo skal begynne å synes på vekta, samt at humøret kanskje blir litt mer stabilt. Har slitt litt med leddene mine også, og har hørt at dette blir bedre når jeg slutter. En annen greie er at jeg er medlem av en del brystkreftgrupper på facebook. Der er det mange flotte og aktive damer som skriver mye lurt. Det gjør at jeg "ser" kreft hver gang jeg er pålogget, og så lenge jeg tar medisinen er det ikke så farlig, for den gjør jo at jeg husker allikevel. Jeg tenker som så, at når jeg er ferdig med behandlingen, melder jeg meg ut av alt som har med sykdommen å gjøre. Det føles veldig riktig for meg. Vennene jeg har fått, beholder jeg selvsagt, men den daglige greia vil jeg ha bort! Gleder meg som en drittunge til å kutte ut, og kommer nok til å markere dagen ja<3
Tusen takk for at du leser bloggen min, setter stor pris en liten kommentar også. Nå skal jeg kose meg skikkelig, har fri frem til fredag. Skal trene, strikke litt, møte venner og mamman min og kjøre barn til håndballskole og handle til julekortverksted på jobb og drikke te og litt vin og planlegge middager. Ha en fortreffelig uke.
mandag 10. oktober 2011
Irenesol har ramla utpå igjen...
Snakker selvsagt om kjolestrikking... Det begynner faktisk å bli et problem på flere måter. Først og fremst har jeg ikke lenger et sted å gjøre av dem. Jeg er ikke 150 cm. høy og jeg veier IKKE 45 kilo, så de tar veldig plass.... Dessuten, når skal jeg rekke å bruke alle? Spørs om jeg ikke må gå gjennom haugen og sortere litt.
Her er siste tilskudd. En fiiin sak fra Du Store Alpakka. Fin farge, fint garn, men dette blir varmt! Dobbelt garn, faerytale og tynn alpakka, hører nok med til de aller kaldeste dagene. Er også litt usikker på fasongen. Syns ikke den er mest flatterende. Den mønstrede delen skulle nok vært rett under brystene, evt. skulle jeg strikket den som genser som den er i oppskriften. Jaja, uaktuelt å rekke opp, så jeg håper den vil vokse på meg. Altså ikke vokse fysisk da, det vil jo bli motsatt av hva jeg ønsker ;)
Å sååå gøy er det å bli tatt bilde av!
Litt mer seriøs, men fremdeles like blid og varm.
Oppskriften finner du i Maskerader nr. 19.
Har lenge gått og tittet på en tunika fra Garnstudio, og da mamman min satte i gang med den, kunne ikke jeg være noe dårligere. Ble veldig fornøyd! Liker A-fasong så lenge den ikke er supervid, og denne ble perfekt! I all beskjedenhet...
Fargen er litt skarpere lilla enn det som kommer frem på bildet, dessuten er den litt melert. På det ene bildet har jeg på meg et pannebånd jeg strikket av restene, det er også fra Garnstudio. Knappene er fra fantastiske Snella og Petronella. Syntes egentlig det passet best med treknapper, men fant ut at mer farger var superfint. Veldig fornøyd med knappevalget. Dersom du lurer på hvorfor i all vide verden jeg har tatt bilde av støvlettene mine, er det for å vise at jeg egentlig er ganske gæern, og at jeg innimellom strutter av selvtillitt. Da tar jeg på meg høye heler og rager over alt og alle. Ikke ofte det skjer for å si det sånn. Ser du meg med litt heler, er det enten fordi jeg den dagen har den nevnte selvtillitten, eller fordi jeg har fått i meg et glass vin eller tre... Eventuelt en kombinasjon.
Oppskriften på tunikaen finner du ved å trykke HER, den er strikket i deilige nepal på pinne 7. Jeg tok med det antall nøster som sto i oppskriften og det var fire for mye... Dermed strikket jeg DETTE pannebåndet og har fremdeles nok garn igjen til pulsvarmere.
Strikker ikke bare kjoler og tunikaer, blir en del småstrikk innimellom også. For ca. 5 år siden, da strikkingen gikk fra å være en hyggelig inninmellom-hobby til å bli en lidenskap, oppdaget jeg et utrolig vakkert sjal. Bestemte meg for å strikke det dersom jeg noengang skulle bli så flink, og i sommer satte jeg i gang. Motivasjonen kom etter at en strikkevenninne på facebook strikket det, og sa det ikke var så vanskelig. Det tok meg fire dager, og det var fryktelig mye enklere enn jeg trodde. Det er strikket i et deilig alpakkagarn jeg har fått fra svigerinnen min, Tove. Mykt og deilig.
Litt vanskelig lysforhold, men sjalet er lett og delikat. Mye mer lace enn jeg vanligvis liker, men det er noe helt spesielt med dette sjalet. Det heter Shipwreck shawl, og du finner gratis oppskrift på engelsk HER.
Jeg elsker pulsvarmere, men har nesten bare korte. Trengte et par med litt lengde da tunikaen tidligere i innlegget har ganske korte ermer. Kjøpte et supersyntetisk online garn og strikket på nederst. Ble en ganske kul effekt. Finner ikke igjen oppskriften, men den ligger på ravleriet et sted...
Litt glamour i hverdagen er viktig:)
Tine Solheim står bak et nytt strikkemagasin, Made By Me, som var et særdeles hyggelig bekjentskap. Utrolig mye fint, og lista mi på ting jeg bare MÅ strikke, vokste seg laaaang i løpet av kun kort tid. Satte i gang med ei lue som var enkel og fin, og er kjempefornøyd. Hanna er ekstremt vakker modell:)
Lua er strikket i Rowan's Kid Classic. Deilig, mykt og kløfritt.
Neste prosjekt er et lite mysterium. Husker ikke hvor jeg fant oppskriften på sjalet, og det er fryktelig dumt! Husker heller ikke hva slags garn jeg har brukt. Jeg vet at det er mange av strikkevenninnene mine som grøsser nå. Flere av dem er så flinke til å notere ned alt i bøker for å ha kontroll. Jeg er ikke helt der... Bloggen skulle egentlig fungere som en notisbok for meg, men når man ikke blogger på et halvt år så hoper det seg opp. Jaja, tingene er nå der, og fine er de. Pulsvarmerene er KARIPIA SINE, de samme som jeg linket til i forrige innlegg.
Luer er kjapt og gøy, og man kan aldri aldri få for mange. Denne har jeg siklet på en stund, og i løpet av en kveld på hyttetur var den ferdig. Den er strikket i et kashmirgarn, men husker selvsagt ikke detaljene. Oppskriften kan du kjøpe på RAVLERIET.
I bakgrunnen viser Hanna en altrnativ måte å bruke tidligere omtalte lue på.
Fredrik ønsket seg Selbuvotter, og valgte fargene selv. Syns de ble supertøffe og deilig myke. Garnet er Sterk fra DSA. Supert som vottegarn.
En av mine fine kollegaer har fått en liten Leon. Lille Leon måtte selvsagt få en gave fra oss andre på avdelingen, og jeg satte i gang med å strikke. Det blå settet er fra et litt eldre Sandneshefte, mens genseren er en Kjekkasgenser fra Pickles. Oppskriften finner du HER.
Settet er strikket i babyull fra.... hmmmm.... Settet er strikket i babyull!
Kjekkassaken er strikket i babymerinoull fra Lana Grossa.
Enkelte ganger lurer jeg på om det har skjedd en kortslutning i hjernen eller noe... Sånn som nå, når jeg sitter og ser på bildene av disse to toppene. Det virket som en supergod ide å strikke en hvit- og turkisstripete topp, men den ble mildt sagt mindre fin... Det samme gjelder den beige saken. Skikkelig bleik og kjedelig ble den, og har vært i bruk en gang, i motsetning til stripesaken som ALDRI har vært brukt og ALDRI kommer til å bli brukt. Så her er de, mine synder fra i sommer. Blæh på seg!
Når jeg ser på dette innlegget, ser jeg at jeg har en dille... Jeg har dilla på lilla! Kanskje på tide å se seg om etter en ny farge når noe skal produseres. Har oppskrift på en superflott kjole, og den hadde vært fin i en sånn varm, melert orangefarge. Er jeg gæern nok til det tro? Hva syns du?
Ha en fin uke alle sammen. For meg er det helg nå, har gått natt fra fredag til mandag. Bare koser meg og strikker. Kan anbefale Arne & Carlos' nye luehefte, det er superfint!
Her er siste tilskudd. En fiiin sak fra Du Store Alpakka. Fin farge, fint garn, men dette blir varmt! Dobbelt garn, faerytale og tynn alpakka, hører nok med til de aller kaldeste dagene. Er også litt usikker på fasongen. Syns ikke den er mest flatterende. Den mønstrede delen skulle nok vært rett under brystene, evt. skulle jeg strikket den som genser som den er i oppskriften. Jaja, uaktuelt å rekke opp, så jeg håper den vil vokse på meg. Altså ikke vokse fysisk da, det vil jo bli motsatt av hva jeg ønsker ;)
Å sååå gøy er det å bli tatt bilde av!
Litt mer seriøs, men fremdeles like blid og varm.
Oppskriften finner du i Maskerader nr. 19.
Har lenge gått og tittet på en tunika fra Garnstudio, og da mamman min satte i gang med den, kunne ikke jeg være noe dårligere. Ble veldig fornøyd! Liker A-fasong så lenge den ikke er supervid, og denne ble perfekt! I all beskjedenhet...
Fargen er litt skarpere lilla enn det som kommer frem på bildet, dessuten er den litt melert. På det ene bildet har jeg på meg et pannebånd jeg strikket av restene, det er også fra Garnstudio. Knappene er fra fantastiske Snella og Petronella. Syntes egentlig det passet best med treknapper, men fant ut at mer farger var superfint. Veldig fornøyd med knappevalget. Dersom du lurer på hvorfor i all vide verden jeg har tatt bilde av støvlettene mine, er det for å vise at jeg egentlig er ganske gæern, og at jeg innimellom strutter av selvtillitt. Da tar jeg på meg høye heler og rager over alt og alle. Ikke ofte det skjer for å si det sånn. Ser du meg med litt heler, er det enten fordi jeg den dagen har den nevnte selvtillitten, eller fordi jeg har fått i meg et glass vin eller tre... Eventuelt en kombinasjon.
Oppskriften på tunikaen finner du ved å trykke HER, den er strikket i deilige nepal på pinne 7. Jeg tok med det antall nøster som sto i oppskriften og det var fire for mye... Dermed strikket jeg DETTE pannebåndet og har fremdeles nok garn igjen til pulsvarmere.
Strikker ikke bare kjoler og tunikaer, blir en del småstrikk innimellom også. For ca. 5 år siden, da strikkingen gikk fra å være en hyggelig inninmellom-hobby til å bli en lidenskap, oppdaget jeg et utrolig vakkert sjal. Bestemte meg for å strikke det dersom jeg noengang skulle bli så flink, og i sommer satte jeg i gang. Motivasjonen kom etter at en strikkevenninne på facebook strikket det, og sa det ikke var så vanskelig. Det tok meg fire dager, og det var fryktelig mye enklere enn jeg trodde. Det er strikket i et deilig alpakkagarn jeg har fått fra svigerinnen min, Tove. Mykt og deilig.
Litt vanskelig lysforhold, men sjalet er lett og delikat. Mye mer lace enn jeg vanligvis liker, men det er noe helt spesielt med dette sjalet. Det heter Shipwreck shawl, og du finner gratis oppskrift på engelsk HER.
Jeg elsker pulsvarmere, men har nesten bare korte. Trengte et par med litt lengde da tunikaen tidligere i innlegget har ganske korte ermer. Kjøpte et supersyntetisk online garn og strikket på nederst. Ble en ganske kul effekt. Finner ikke igjen oppskriften, men den ligger på ravleriet et sted...
Litt glamour i hverdagen er viktig:)
Tine Solheim står bak et nytt strikkemagasin, Made By Me, som var et særdeles hyggelig bekjentskap. Utrolig mye fint, og lista mi på ting jeg bare MÅ strikke, vokste seg laaaang i løpet av kun kort tid. Satte i gang med ei lue som var enkel og fin, og er kjempefornøyd. Hanna er ekstremt vakker modell:)
Lua er strikket i Rowan's Kid Classic. Deilig, mykt og kløfritt.
Neste prosjekt er et lite mysterium. Husker ikke hvor jeg fant oppskriften på sjalet, og det er fryktelig dumt! Husker heller ikke hva slags garn jeg har brukt. Jeg vet at det er mange av strikkevenninnene mine som grøsser nå. Flere av dem er så flinke til å notere ned alt i bøker for å ha kontroll. Jeg er ikke helt der... Bloggen skulle egentlig fungere som en notisbok for meg, men når man ikke blogger på et halvt år så hoper det seg opp. Jaja, tingene er nå der, og fine er de. Pulsvarmerene er KARIPIA SINE, de samme som jeg linket til i forrige innlegg.
Luer er kjapt og gøy, og man kan aldri aldri få for mange. Denne har jeg siklet på en stund, og i løpet av en kveld på hyttetur var den ferdig. Den er strikket i et kashmirgarn, men husker selvsagt ikke detaljene. Oppskriften kan du kjøpe på RAVLERIET.
I bakgrunnen viser Hanna en altrnativ måte å bruke tidligere omtalte lue på.
Fredrik ønsket seg Selbuvotter, og valgte fargene selv. Syns de ble supertøffe og deilig myke. Garnet er Sterk fra DSA. Supert som vottegarn.
En av mine fine kollegaer har fått en liten Leon. Lille Leon måtte selvsagt få en gave fra oss andre på avdelingen, og jeg satte i gang med å strikke. Det blå settet er fra et litt eldre Sandneshefte, mens genseren er en Kjekkasgenser fra Pickles. Oppskriften finner du HER.
Settet er strikket i babyull fra.... hmmmm.... Settet er strikket i babyull!
Kjekkassaken er strikket i babymerinoull fra Lana Grossa.
Enkelte ganger lurer jeg på om det har skjedd en kortslutning i hjernen eller noe... Sånn som nå, når jeg sitter og ser på bildene av disse to toppene. Det virket som en supergod ide å strikke en hvit- og turkisstripete topp, men den ble mildt sagt mindre fin... Det samme gjelder den beige saken. Skikkelig bleik og kjedelig ble den, og har vært i bruk en gang, i motsetning til stripesaken som ALDRI har vært brukt og ALDRI kommer til å bli brukt. Så her er de, mine synder fra i sommer. Blæh på seg!
Når jeg ser på dette innlegget, ser jeg at jeg har en dille... Jeg har dilla på lilla! Kanskje på tide å se seg om etter en ny farge når noe skal produseres. Har oppskrift på en superflott kjole, og den hadde vært fin i en sånn varm, melert orangefarge. Er jeg gæern nok til det tro? Hva syns du?
Ha en fin uke alle sammen. For meg er det helg nå, har gått natt fra fredag til mandag. Bare koser meg og strikker. Kan anbefale Arne & Carlos' nye luehefte, det er superfint!
torsdag 6. oktober 2011
Irenesol blogger strikkerier men har mye mer på lager
Da er det klart for en liten del av det jeg har strikket siden sist. Fikk en skikkelig dille tidlig på sommeren og produserte Selbuvotter i diverse størrelser og farger. Naiv som jeg er, tror jeg fremdeles at slekt og venner blir hysterisk glade for hjemmestrikkede saker, og så lenge ingen sier noe annet vil jeg bare fortsette.
Oppskriftene er fra et fantastisk PT-hefte med votter og luer og sokker og masse fint i ulike mønstere. Garnet jeg har brukt er en salig blanding av PT2 og finull. Har drøssevis av rester, og endelig har jeg funnet noe fint å lage av det. Her er noen av de jeg strikket.
Som sagt, jeg fortsetter å produsere gaver, og da en supervennekollega fylte år, ble det sokker på han. Han er Fredrikstad-supporter, og måtte selvsagt få røde og hvite sokker så han ikke fryser på bena ettersom Tippeligaen går omtrent til første advent. Kortet laget jeg også. Litt vanskelig å lage maskuline kort, men syns jeg fikk det til ganske ok. Sokkene fikk jeg forresten lov til å strikke på hjemme, da de har samme farge som Brann...
Sokkene på bildet under derimot, måtte jeg strikke på jobb. De var bursdagsgave til kusine-Eli som er VIF-supporter:)))
Det produseres babyer i hytt og gevær, og alle babyer fortjener noe varmt og godt når vinteren nærmer seg. Min skjønne kusine, Camilla og hennes sambo har fått lille Hjalmar, og her er det jeg strikket til han. Knelang bukse, syns en Hjalmar må ha en sånn.
Fant verdens søteste pulsvarmere på Ravleriet, men siden det var superkomplisert hekling på de, droppet jeg ut. Etter en stund satte jeg i gang igjen, og fikk det delvis til. Dersom du lurer på hvorfor jeg har bilde av bare en, er det fordi den ene har 8 buer og den andre 11... Hvordan går det an?
De heter Elf Clobber, og du finner oppskriften her.
Hanna fikk ny telefon i sommer, og da trengte hun selvsagt et nytt etui. Jeg blir hysterisk lykkelig hver gang hun vil ha noe hjemmestrikket, og satte i gang. Hun ble fornøyd og da er jeg fornøyd.
Oppskriften finner du her.
Karipia er en god venninne fra Trønderriket. Hun har laget en oppskrift på pulsvarmere som er utrolig enkle å lage, men sånn ser det ikke ut. Det kan jeg like:))) Har fått masse positive tilbakemeldinger på dem, og har strikket flere. Noen av dem har forlatt Sophiesvei uten en tur innom fotografen, så det blir bare bilde av disse.
Oppskriften ligger på Karipias koselige blogg.
Mye småstrikk på meg ser det ut som. Her er noen kaniner (eller er det kanskje harer) som jeg strikket til påske. Syns de er veldig søte, og til neste påske blir det nok flere. Oppvaskkluter blir det en del av innimellom. Kjekk strikk å alltid ha i veska i tilfelle kø eller annen venting.
Har hobbylert litt på annet vis også. Under kan dere se resultatet av oppussing 16. og 17. mai. Store barn som helst vil være med venner på nasjonaldagen er faktisk helt greit. Som dere kan se av før-bildet, var ikke gangen vår veldig fresh.
Da vi flyttet inn i 2001 hadde vi store planer om å gjøre noe med den, men det er utrolig hvordan man venner seg til ting og bor seg inn i elendigheten. Denne gangen er det første gjestene våre ser, og jeg spurte meg selv om det var sånn jeg ville andres førsteinntrykk av leiligheten skulle være. Svaret var nei, så da var det bare å sette i gang. Her er resultatet, syns det ble ganske så fint.
22. juli kom terroren til Norge. Var på hyttetur med to gode venninner den helgen, og vi hadde akkurat satt oss ned for å kose oss med deilig mat da vi mottok en sms om det som hadde skjedd i regjeringskvartalet. Den ene venninnen min jobber i R4 som ble hardest rammet, så det hele ble ekstra nært. Da nyhetene om Utøya kom, og senere de høye dødstallene, ble det hele nærmest uvirkelig. Tenker nesten daglig på de som er rammet og som har mistet sine nærmeste. Kaja Marie heter en ung dame som har en fantastisk blogg. Hun har laget mønster på hjertene du ser under. Har strikket flere av dem og syns de er så fine i all sin enkelhet. Besøk bloggen hennes, hun skriver utrolig bra. Trykk på linken og du kommer rett inn på oppskriften til hjertene.
Ønsker alle en foretreffelig helg. Selv skal jeg tilbringe nettene bak høye murer, høyst frivillig og MED nøkler. Kommer tilbake med mer spennende strikkerier, ligger bla. en kjole og tunika her som bare trenger en forsiktig omgang med strykejernet. Syns dette innlegget ble veeeldig surrete og rotete, men kommer sterkere tilbake. Ha det fint så lenge :)
Oppskriftene er fra et fantastisk PT-hefte med votter og luer og sokker og masse fint i ulike mønstere. Garnet jeg har brukt er en salig blanding av PT2 og finull. Har drøssevis av rester, og endelig har jeg funnet noe fint å lage av det. Her er noen av de jeg strikket.
Som sagt, jeg fortsetter å produsere gaver, og da en supervennekollega fylte år, ble det sokker på han. Han er Fredrikstad-supporter, og måtte selvsagt få røde og hvite sokker så han ikke fryser på bena ettersom Tippeligaen går omtrent til første advent. Kortet laget jeg også. Litt vanskelig å lage maskuline kort, men syns jeg fikk det til ganske ok. Sokkene fikk jeg forresten lov til å strikke på hjemme, da de har samme farge som Brann...
Sokkene på bildet under derimot, måtte jeg strikke på jobb. De var bursdagsgave til kusine-Eli som er VIF-supporter:)))
Det produseres babyer i hytt og gevær, og alle babyer fortjener noe varmt og godt når vinteren nærmer seg. Min skjønne kusine, Camilla og hennes sambo har fått lille Hjalmar, og her er det jeg strikket til han. Knelang bukse, syns en Hjalmar må ha en sånn.
Fant verdens søteste pulsvarmere på Ravleriet, men siden det var superkomplisert hekling på de, droppet jeg ut. Etter en stund satte jeg i gang igjen, og fikk det delvis til. Dersom du lurer på hvorfor jeg har bilde av bare en, er det fordi den ene har 8 buer og den andre 11... Hvordan går det an?
De heter Elf Clobber, og du finner oppskriften her.
Hanna fikk ny telefon i sommer, og da trengte hun selvsagt et nytt etui. Jeg blir hysterisk lykkelig hver gang hun vil ha noe hjemmestrikket, og satte i gang. Hun ble fornøyd og da er jeg fornøyd.
Oppskriften finner du her.
Karipia er en god venninne fra Trønderriket. Hun har laget en oppskrift på pulsvarmere som er utrolig enkle å lage, men sånn ser det ikke ut. Det kan jeg like:))) Har fått masse positive tilbakemeldinger på dem, og har strikket flere. Noen av dem har forlatt Sophiesvei uten en tur innom fotografen, så det blir bare bilde av disse.
Oppskriften ligger på Karipias koselige blogg.
Mye småstrikk på meg ser det ut som. Her er noen kaniner (eller er det kanskje harer) som jeg strikket til påske. Syns de er veldig søte, og til neste påske blir det nok flere. Oppvaskkluter blir det en del av innimellom. Kjekk strikk å alltid ha i veska i tilfelle kø eller annen venting.
Har hobbylert litt på annet vis også. Under kan dere se resultatet av oppussing 16. og 17. mai. Store barn som helst vil være med venner på nasjonaldagen er faktisk helt greit. Som dere kan se av før-bildet, var ikke gangen vår veldig fresh.
Da vi flyttet inn i 2001 hadde vi store planer om å gjøre noe med den, men det er utrolig hvordan man venner seg til ting og bor seg inn i elendigheten. Denne gangen er det første gjestene våre ser, og jeg spurte meg selv om det var sånn jeg ville andres førsteinntrykk av leiligheten skulle være. Svaret var nei, så da var det bare å sette i gang. Her er resultatet, syns det ble ganske så fint.
22. juli kom terroren til Norge. Var på hyttetur med to gode venninner den helgen, og vi hadde akkurat satt oss ned for å kose oss med deilig mat da vi mottok en sms om det som hadde skjedd i regjeringskvartalet. Den ene venninnen min jobber i R4 som ble hardest rammet, så det hele ble ekstra nært. Da nyhetene om Utøya kom, og senere de høye dødstallene, ble det hele nærmest uvirkelig. Tenker nesten daglig på de som er rammet og som har mistet sine nærmeste. Kaja Marie heter en ung dame som har en fantastisk blogg. Hun har laget mønster på hjertene du ser under. Har strikket flere av dem og syns de er så fine i all sin enkelhet. Besøk bloggen hennes, hun skriver utrolig bra. Trykk på linken og du kommer rett inn på oppskriften til hjertene.
Ønsker alle en foretreffelig helg. Selv skal jeg tilbringe nettene bak høye murer, høyst frivillig og MED nøkler. Kommer tilbake med mer spennende strikkerier, ligger bla. en kjole og tunika her som bare trenger en forsiktig omgang med strykejernet. Syns dette innlegget ble veeeldig surrete og rotete, men kommer sterkere tilbake. Ha det fint så lenge :)
Irenesol mimrer om en sommer som var altfor kort
Jepp, en sommer har kommet og gått uten at noe har skjedd her inne. Det betyr ikke at livet ellers har stått stille, det er vaffal sikkert! Her har ting gått i turbofart, med både opp- og nedturer. Gikk sommeren blid og fornøyd i møte og gledet meg til feiring av guttas bursdager og egen bryllupsdag. 18 år er da virkelig noe å feire i våre dager. Fredriks 17-årsdag(hvordan deler man de ordene) ble markert på en hyggelig måte, og deretter gikk rullegardina ned. Hadde min vanlige drittdustemøkkakreftsjekk på Ullevål hos min fantastiske gurulege, og gikk rak i ryggen inn på kontoret og kom ut som en vridd vaskeklut med nervene liggende utenpå huden. Hadde ikke med meg noen heller, for dette skulle jo gå bra. Det viste seg at det var noen skumle flekker på lungene som legene ville sjekke ut nærmere. Fikk beskjed om CT innen et par uker, men sånt finner man seg jo ikke i! Ringte Ullevål og gråt og bar meg, ringte Volvat og fikk vite at der kunne jeg komme inn på dagen mot å betale et par tusen. Ikke no' problem, når livet står på vent er 2000 kroner lommerusk! Men Ullevål ringte tilbake og jeg fikk time samme kveld. Tårer hjelper, jeg har grini meg fra fartsbot også jeg.... IKKE MED VILJE ALTSÅ! CT ble tatt og vonde minner dukket opp, etter utallige stikk og prøver fra tidligere. Så var det ventetiden da...
Kjæresten min og jeg satt hjemme og delte en flaske rødvin, da vi (som vanlig) begynte å lete litt på nett etter steder å dra. Forresten merkelig hvordan et par glass rødvin demper det vonde. Har full forståelse for at folk kan ty til flaska når livet butter! Vi bestilte hotellrom i Gøteborg og kjørte avgårde neste morgen. Angret veldig da vi våknet, men var skjønt enige om at dette trengte vi.
For å prøve å korte innlegget litt: Turen ble meget vellykket! Vi spiste god mat, drakk masse deilig vin, jeg fikk shoppe litt vilt på fantastiske Desigual og fikk med meg noen skjønne myke nøster i bagasjen. Dere som kjenner meg vet at her snakker vi IKKE kattunger altså. Den fineste opplevelsen ble allikevel en fantastisk tur i en nydelig park! Her var det vakre blomster, det var stille, små kafeer med nydelige rekesmørbrød og iskald chablis, kan da ikke bli stort bedre enn det? Med unntak av den gnagende vondten som hele tiden lå der...
Ser ut som et hvilket som helst lykkelig par som har vært gift i 18 år, og i perioder klarte vi faktisk å "glemme" det.
Vi kom hjem fra Gøteborg 2. pinsedag. Dagen etter ringte kjæresten min til gurulegen min, og fikk beskjeden vi hadde håpet på. Alt var fint, flekkene var ingenting, og plutselig ble fargene klarere, luktene sterkere og livet atter herlig. Ferieplanene kunne taes frem igjen og løftene om å bli et bedre menneske om dette gikk bra kunne brytes... :) Det kom blomster fra venner, chablis på døra og lykkeønskninger fra overalt. Hadde selvsagt skrevet på Facebook at jeg skulle til sjekk, og da det ikke kom oppdateringer på en stund, la vennene mine to og to sammen, smarte venner jeg har!
Ferien i år gikk til samme område som ifjor, til tross for at vi ikke trivdes i Pula, Kroatia. Valgte en annen by, Porec, og det var noe helt annet! Byen var vakker, strendene og badeområdene i og utenfor byen geniale, butikkene var hakket mer spennende , men den største forskjellen var maten! De er kanskje ikke verdensmestere på en skikkelig biff, men med så mye fisk og skalldyr på menyen, er familien Solsvik i sitt rette element. Opplevelsene var mange. Fredrik kjørte vannscooter, Hanna hang etter båt i fallskjerm og kjæresten min og jeg fikk med oss jazzfestivalen i Porec, noe som var helt fantastisk! Tok båt ut til en øy hvor det var rigget til konserter. Gledet oss vilt til Jan Landgren og hans Funk Unit, og de skuffet ikke. Fikk også med oss en konsert før den, og vi har faktisk funnet ut at jazz er utrolig deilig musikk, så lenge musikerne spiller samme låt. Og det gjorde de så absolutt!
Koste oss i Porec i to uker, og kjørte videre i lille Bravo til vakreste vakreste Venezia. Tradisjonen tro må en av oss selvsagt bli syk når vi ankommer byen, og denne gangen rammet magevondten kjæresten min. Heldigvis gikk det fort over, så vi fikk masse tid til å utforske bakgater og søte små piazzaer (eller noe sånt) hvor de serverte vin og diverse. Hadde to overnattinger på hotellet vårt, San Gallo, som ligger 50 meter fra Marcusplassen, og satte deretter kursen nordover. Koste masse på lille bravo som virkelig er til å stole på!
Siste nytt fra sommeren vår er at Adrian etter 19 år endelig er operert. Første operasjon var ikke helt vellykket, så de gikk en gang til. Mammahjertet er lettet over at han endelig kan spise hva han vil og forhåpentligvis få den utdannelsen han ønsker seg nå som han er av medisiner. Summa summarum: En fin sommer med et par fartsdumper som senket farten, men sett under ett gir vi terningkast 5.
Dersom noen av strikkevenninnene mine fremdeles gidder å åpne bloggen min og i tillegg har lest hele innlegget så lover jeg strikking og vakkert garn i neste altså:)))
Kjæresten min og jeg satt hjemme og delte en flaske rødvin, da vi (som vanlig) begynte å lete litt på nett etter steder å dra. Forresten merkelig hvordan et par glass rødvin demper det vonde. Har full forståelse for at folk kan ty til flaska når livet butter! Vi bestilte hotellrom i Gøteborg og kjørte avgårde neste morgen. Angret veldig da vi våknet, men var skjønt enige om at dette trengte vi.
For å prøve å korte innlegget litt: Turen ble meget vellykket! Vi spiste god mat, drakk masse deilig vin, jeg fikk shoppe litt vilt på fantastiske Desigual og fikk med meg noen skjønne myke nøster i bagasjen. Dere som kjenner meg vet at her snakker vi IKKE kattunger altså. Den fineste opplevelsen ble allikevel en fantastisk tur i en nydelig park! Her var det vakre blomster, det var stille, små kafeer med nydelige rekesmørbrød og iskald chablis, kan da ikke bli stort bedre enn det? Med unntak av den gnagende vondten som hele tiden lå der...
Ser ut som et hvilket som helst lykkelig par som har vært gift i 18 år, og i perioder klarte vi faktisk å "glemme" det.
Vi kom hjem fra Gøteborg 2. pinsedag. Dagen etter ringte kjæresten min til gurulegen min, og fikk beskjeden vi hadde håpet på. Alt var fint, flekkene var ingenting, og plutselig ble fargene klarere, luktene sterkere og livet atter herlig. Ferieplanene kunne taes frem igjen og løftene om å bli et bedre menneske om dette gikk bra kunne brytes... :) Det kom blomster fra venner, chablis på døra og lykkeønskninger fra overalt. Hadde selvsagt skrevet på Facebook at jeg skulle til sjekk, og da det ikke kom oppdateringer på en stund, la vennene mine to og to sammen, smarte venner jeg har!
Ferien i år gikk til samme område som ifjor, til tross for at vi ikke trivdes i Pula, Kroatia. Valgte en annen by, Porec, og det var noe helt annet! Byen var vakker, strendene og badeområdene i og utenfor byen geniale, butikkene var hakket mer spennende , men den største forskjellen var maten! De er kanskje ikke verdensmestere på en skikkelig biff, men med så mye fisk og skalldyr på menyen, er familien Solsvik i sitt rette element. Opplevelsene var mange. Fredrik kjørte vannscooter, Hanna hang etter båt i fallskjerm og kjæresten min og jeg fikk med oss jazzfestivalen i Porec, noe som var helt fantastisk! Tok båt ut til en øy hvor det var rigget til konserter. Gledet oss vilt til Jan Landgren og hans Funk Unit, og de skuffet ikke. Fikk også med oss en konsert før den, og vi har faktisk funnet ut at jazz er utrolig deilig musikk, så lenge musikerne spiller samme låt. Og det gjorde de så absolutt!
Koste oss i Porec i to uker, og kjørte videre i lille Bravo til vakreste vakreste Venezia. Tradisjonen tro må en av oss selvsagt bli syk når vi ankommer byen, og denne gangen rammet magevondten kjæresten min. Heldigvis gikk det fort over, så vi fikk masse tid til å utforske bakgater og søte små piazzaer (eller noe sånt) hvor de serverte vin og diverse. Hadde to overnattinger på hotellet vårt, San Gallo, som ligger 50 meter fra Marcusplassen, og satte deretter kursen nordover. Koste masse på lille bravo som virkelig er til å stole på!
Siste nytt fra sommeren vår er at Adrian etter 19 år endelig er operert. Første operasjon var ikke helt vellykket, så de gikk en gang til. Mammahjertet er lettet over at han endelig kan spise hva han vil og forhåpentligvis få den utdannelsen han ønsker seg nå som han er av medisiner. Summa summarum: En fin sommer med et par fartsdumper som senket farten, men sett under ett gir vi terningkast 5.
Dersom noen av strikkevenninnene mine fremdeles gidder å åpne bloggen min og i tillegg har lest hele innlegget så lover jeg strikking og vakkert garn i neste altså:)))
Abonner på:
Innlegg (Atom)